• Home

Ungdom,

Ungdom og sorg

Ungdom og sorg.

av Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader

Teksten er hentet fra informasjonsheftet «Ungdom og sorg» som er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød i samarbeid med Foreningen «Vi som har et barn for lite», Kreftforeningen, Landsforeningen for trafikkskadde og LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.

Hele heftet kan lastes ned her: Ungdom og sorg

 

Når noen vi er glad i blir skadde, syke eller dør, forandrer det oss. Vi begynner ofte å tenke over livet vårt på en annen måte, og hva som er viktig forandrer seg. Tankene tar ofte mye oppmerksomhet og energi. Tanker og følelser henger sammen, og tunge tanker kan gjøre oss deprimerte, lei oss eller sinte og frustrerte. Vi kan begynne å gruble over om vi kunne gjort noe annerledes, føle skyld og kanskje også skam for det som har skjedd. Noen føler også lettelse når noen dør, fordi de har vært syke lenge eller det har vært mye vanskeligheter.

Med denne brosjyren ønsker vi å fortelle at alt dette er normalt. Sorg er smertefullt, men det gir også ny innsikt. For noen blir sorgen ekstra tung å bære fordi de rundt dem ikke forstår at sorg tar tid og går i bølger. Vi vil fortelle at de som skal støtte i sorg, må være tålmodige, tåle bølgedalene med sterke reaksjoner, men også dele gledene og latteren når det preger dagen. Ungdommer har behov for å være som andre. Ha det gøy og være sammen med venner. Dette er også helt normalt når ungdom sørger. Vi vil ikke overleve hvis vi tenker på det triste hele tida.

Mange ungdommer har bidratt til denne brosjyren: Ungdom som har mistet nære venner, ungdom som er syke selv eller er blitt sterkt skadde i trafikkulykker, ungdom som har mistet foreldre eller søsken, og ungdom som har støttet venner etter selvmord. Vi ønsket at ungdom skulle fortelle hvordan de opplevde sorgen og hva slags hjelp de hadde hatt nytte av. I tillegg har mange fagfolk bidratt med sine kunnskaper. Vi håper dere vil sitte igjen med mer kunnskaper om sorg, død, ritualer, hjelp, støtte og livserfaringers betydning for hvordan vi utvikler oss som mennesker. Vi har med et kapittel om dødsritualer, selv om dette ikke er aktuelt ved alle typer tap. Vi vet at mange ungdommer ikke kjenner alle ritualene, og at det kan skape usikkerhet når de selv skal delta.

Vi kunne også ha skrevet om sorg når foreldre skiller seg, nære venner flytter eller kjærester slår opp. Dette er også smertefullt. Vi håper likevel at de områdene vi har valgt ut, kan gi forståelse for hvordan det er å sørge ved andre typer tap. Du må ikke nøle med å ta imot hjelp og støtte i sorgen. Å dele sorgen med noen gjør den litt lettere å bære.

Hvordan bearbeider ungdom sorgen?

Mange ungdommer har drivkraft til å se framover, til å få et bra liv og til å gjøre det de hadde planlagt. Det kan jo ikke bare være trist. Mange begynner å gjøre de vanlige tingene raskt igjen, går ut med venner, drikker seg fulle. Dette er en måte å takle hverdagen på, å ha noe å fylle den med. Det kan være forferdelig tungt innimellom, og da kan det være vanskelig å be om hjelp. I tunge perioder kan man bli mer likegyldig, raskere sliten, litt mer negativ, irritabel og utålmodig. Det er viktig å ikke være redd for å si at det er tungt. For en som er i sorg kreves det mer energi å leve normalt.

Mange ungdommer som har opplevd dødsfall, har et eget sted hvor de tenker på den døde. Det kan være et sted i naturen eller en stjerne på himmelen. Noen synes det er fint å besøke graven, mens andre ikke liker det så godt. Flere opplever å hente styrke fra den som er død, når de har det litt vanskelig. Ungdom bearbeider ofte sorgen sin ved å slippe til savnet og følelsene i det skjulte ved å tenke på tapet når de er alene. Dette gjør de ved å se på bilder, høre musikk, bruke klær den døde var glad i eller besøke graven. Ungdom som har fått en funksjonshemming vil også bearbeide tapet, kanskje ved å gå lange turer alene eller oppsøke situasjoner der de vet at de ikke lenger kan delta på samme måten. Det er også godt å snakke med andre som har opplevd tap.

For mange kan sorgen skape et indre trykk som på en eller annen måte må ut. Mange snakker da om sorgen eller viser at de er lei seg, mens andre slipper sorgen ut når de er alene. Noen får trykket ut ved å bli mer aktive og kanskje også sintere. De bør da forsøke å få trykket ut på en akseptabel måte, kanskje gjennom aggresjon i sport, eller ved å rope/skrike når de er alene og ingen kan høre dem. Ungdom som blir sint og aggressiv mot andre, møter som regel liten forståelse. Det er urettferdig at en man var glad i er død, eller at man selv er syk eller skadd slik at livet må endres. Det er lov å være sint og lei seg for det.

Hva kan ungdom slite med i forhold til skolen?

På skolen kan ungdom i sorg merke endringer i sine faglige prestasjoner. Ungdom som er særlig fokusert på sorgen, opplever større endringer i å prestere faglig på skolen enn de som har sorgprosessen mer på avstand i hverdagen. Vanlige faglige endringer er problemer med konsentrasjon og motivasjon, dårligere innsats og arbeidskapasitet, glemsel, økt fravær, vansker med å få gjennomført leksearbeid og problemer med å gjøre det godt på prøver og eksamen.

Konsentrasjonsproblemer kan gjøre det vanskelig å følge med i timene eller fokusere ordentlig på arbeidsoppgavene. Stoff du nettopp har lest, blir glemt, eller du glemmer ting du skal ha med til skolen. Kanskje begynner tankene å vandre, og gode eller vonde minner trenger seg fram. Det kan være enda vanskeligere å få gjort lekser enn å arbeide på skolen, fordi det er lettere å strukturere arbeidet på skolen enn hjemme. Noen synes det er vanskeligst å skrive lange oppgaver.

Noen opplever at visse temaer i undervisningen vekker minner som kan være forstyrrende for å fungere godt på skolen. Kanskje er det noen skolefag som tar opp emner nært knyttet til tapet de har opplevd. For eksempel kan de som har mistet noen i kreft, synes det er vondt å ha om celler i naturfag. Noen synes det er vanskelig å snakke om familieliv og høytider i timene. Slike temaer kan få en til å tenke på at man selv ikke lenger har en fullstendig familie, eller at man har fått varige skader etter sykdom eller ulykke.

Noen ungdommer mister motivasjonen til å gå på skolen. En matteprøve kan virke meningsløs når så mye annet i livet er vondt og vanskelig.

Andre får mye fravær i perioder når livet føles tungt. Noen er borte i få dager, andre i lengre perioder. Det kan være at ungdom stadig kommer for sent på grunn av søvnproblemer, eller de må gå hjem tidligere fordi de er utslitte eller lei seg. De som går på videregående skole har strenge krav til hvor mye de kan være borte fra undervisningen. Høyt fravær kan føre til at du ikke får karakterer i noen fag.

Mange ungdommer forteller at de må gjøre en større arbeidsinnsats enn før. Det betyr at de må bruke mer tid på skolearbeidet enn før, og at de likevel kan gå ned i karakter. Sorgen stjeler noe av arbeidskapasiteten, slik at det er mindre energi til skolearbeid.

Psykologiske teorier om læring stadfester at hjernen har begrenset arbeidskapasitet. Denne kapasiteten kan vi bruke til faglig arbeid. Når kapasiteten er helt utnyttet, blir vi naturligvis slitne, og vi må ta pause. Etter pausen kan vi normalt fortsette å jobbe effektivt. Likevel kan sterke følelser, som sorg, trenge inn fra minner vi har lagret i hjernen, og stjele arbeidskapasitet. Det er nærmest umulig å styre tankene slik at de ikke forstyrrer. Når sterke minner stjeler kapasitet, er det umulig å ta seg sammen for å strekke til. Mange opplever at det er best å bearbeide minnene når det er nødvendig. Slik viskes de vonde minnene ut naturlig, og arbeidskapasiteten kommer tilbake av seg selv.

For noen elever kan skolen fungere som et fristed der de selv kommer litt unna vanskelige minner og tunge tanker. Det å ha noe konkret å gjøre og andre å være sammen med, hjelper dem å holde sorgen litt på avstand. Dette er helt normalt, men må være det eleven selv opplever som riktig. Ingen kan forlange at skolen skal være et sted der sorgen må holdes på avstand.

Er det noen uvanlige reaksjoner i en sorg?

Det er ikke uvanlig at ungdom ler når de er usikre. Noen ungdommer opplever at de begynner å le i stedet for å bli lei seg tidlig i sorgen. Det er ubehagelig, men ikke uvanlig. Noen ungdommer kan bli veldig sinte, noen deprimerte eller sterkt plaget av skyld eller skamfølelse. Dette kan være vanlig i starten av en sorg. Varer det i flere måneder og går utover hverdagen, kan det tyde på at ungdommen trenger hjelp til å bearbeide opplevelser og følelser. Noen ungdommer isolerer seg når de sørger, og noen bruker mye tid på å gruble og tenke på det de har mistet. Noen ganger er det fordi de føler skyld. Noen opplever at livet blir meningsløst og får tanker om at de ikke ønsker å leve lenger. Dette kan ungdom få hjelp til å finne ut av.

Hvordan kan du støtte en venn/venner i sorg?

  • Vær deg selv.
  • Ta kontakt (ring, skriv brev/kort, gå på besøk på sykehus/hjemme).
  • Tilby deg å hjelpe (ta følge til skolen, hjelpe med lekser osv.).
  • Uttrykk din medfølelse, ikke vær redd for å si noe galt (så sant det du sier er i beste mening).
  • Når en venn får en funksjonshemming, er det viktig at du får kunnskap om hvordan den skadde har endret seg. Snakk med vennen din og hans/hennes familie om hva dere kan gjøre sammen. Selv om han/hun ikke kan delta like aktivt på det dere gjorde før, betyr det ikke at han/hun ikke vil være med.
  • Når en venn blir alvorlig syk, snakk med ham/henne om hvordan han/hun vil ha det og hvordan du kan støtte. Fortell om hverdagen din og hva som har skjedd mens han/hun var på sykehus. Den syke vil gjerne være en del av hverdagen.
  • Når noen dør, synes de fleste det er fint at venner er med i begravelsen selv om de ikke kjente den som er død. Spør om det er ok om du kommer.
  • Ikke vær redd for å rippe opp i følelser. Begynner vennen din å gråte er det ikke fordi du har sagt noe galt, men fordi han/hun er i sorg og følelsene er rett under overflaten. 
  • Husk at sorg varer lenge. Mange får mye oppmerksomhet med en gang, men sorgreaksjonene blir ofte sterkere etter hvert. Spør hvordan det går og ta kontakt hvis den som er i sorg isolerer seg.
  • Skap fritt rom for sorgen. Den som er i sorg trenger å ha det vanlig og gøy. Snakk med den som er i sorg om dette.
  • Er det flere venner som er i sorg, aksepter at de reagerer forskjellig og at det ikke nødvendigvis henger sammen med hvor godt de kjente den som er død/syk/skadd. Våre reaksjoner henger også sammen med hva vi har opplevd før og hvordan vi vanligvis reagerer. 
  • Begynner du å bli bekymret for vennen din som er i sorg fordi han/hun sliter med for eksempel skole, familie, skyld eller sterke reaksjoner, hjelp ham/henne til å ta det opp med helsesøster, sosiallærer, foreldre e.l. Det finnes hjelp, og det er lurt å få den før problemene blir fastlåst.
  • Ungdom som mister venner, undervurderer ofte foreldrenes mulighet til å forstå hvordan de har det. De fleste voksne har erfaringer med tap i livet. Det er viktig at ungdom aksepterer at voksne også sørger når venner dør.

Venner ønsker å hjelpe, men kan ha vanskelig for å forstå og akseptere sorgreaksjoner som energiløshet, sinne og oppmerksomhetskrevende atferd som en del av sorgen. Ungdom ønsker at venner og andre skal bry seg, men viser ofte selv usikkerhet og kan lett avvise andres tilnærminger. Dette gjør det lett å komme inn i uheldige spiraler der alle føler seg hjelpeløse.

Vær oppriktig, da kan du si hva du vil, men du må være forberedt på at reaksjonene kan komme i hytt og pine. Når du er alvorlig syk eller har mistet noen du er glad i, blir du lett sur. Det skal mye til å tilfredsstille, men det er mye bedre at du spør og bryr deg enn at du lar være.

Hvordan kan foreldre støtte ungdom i sorg?

  • Gi god informasjon om hva som har skjedd, kommer til å skje og hva dere forventer av ungdommen.
  • Forbered og støtt ungdommen ved sykebesøk og ved deltagelse i ritualer og lignende.
  • Gi informasjon om sorgreaksjoner og vis forståelse for ungdoms sorg.
  • Støtt opp under vennekontakt.
  • Er du i sorg selv, forklar hvordan du har det uten å kreve at ungdommen skal støtte deg.
  • Ta imot den hjelp og støtte andre tilbyr deg/familien.
  • Gi støtte og positiv bekreftelse til ungdommen.
  • Hold kontakt med andre foreldre hvis en vennegruppe er rammet av sorg.
  • Søk informasjon om sykdom/skade, rettigheter og muligheter uten å bli overbeskyttende.
  • Ha kontakt med noen som støtter deg/dere som foreldre.
  • Hold kontakt med skolen gjennom hele sorgprosessen.
  • Gi leksehjelp.
  • Hjelp ungdommen videre til sorggruppe eller annen hjelp hvis du/dere ser det er behov for det. Motiver og støtt. 

Hvordan kan skolen støtte ungdom i sorg

  • Skolen må være aktivt oppsøkende når ungdom rammes av alvorlig sykdom, ulykke, venner dør, eller foreldre eller søsken blir alvorlig syke eller dør. Samarbeid med eleven og hjemmet er helt nødvendig. Ta heller en telefon for mye enn én for lite, og tilby din hjelp.
  • Skolen bør ha egne beredskapsplaner som omfatter alle typer tap og ulykker. Planen skal være en mal for hva skolen skal tilby av støtte, og bør inneholde hva som kan gis av støtte;
    1) i sykdomstid,
    2) rundt et dødsfall eller ulykke og
    3) langsiktig i sorgen.
  • Skolen må ta stilling til hvordan medelever skal informeres og involveres der elever blir syke, skadde eller mister noen nære. Ofte kan det være naturlig å ta dette opp i klassen, vise medfølelse gjennom hilsener eller blomster fra klassen, gå på sykebesøk, hjemmebesøk eller delta i begravelse.
  • Skolen kan kontakte Kreftforeningen, Foreningen for trafikkskadde, sykehuspersonale osv., som kan komme på skolebesøk og ha undervisning for klassen om sykdom, funksjonshemminger og sorg.
  • Når en elev dør, er det naturlig for skolen å arrangere en minnestund. Bilde av eleven og pulten kan gjerne stå over lengre tid i klasserommet. Det bør være muligheter for å følge opp de elever som ønsker det etter minnesamværet, men også langsiktig i samarbeid med skolehelsetjenesten.
  • Lærere må være oppmerksomme på at problemer kan oppstå i perioder der en elev er syk selv eller noen nære er alvorlig syke, i tida etter et dødsfall eller i mange måneder, og hos noen i flere år, etter et tap eller en skade. Eleven kan ha faglige problemer jevnt over, eller problemene kan komme i perioder eller være knyttet til enkelte fag, mens andre fag går greit. Eleven har best nytte av å få litt hjelp når det trengs. Det sentrale er at skolen gir uttrykk for at eleven kan følges opp ved behov. Å bli møtt med forståelse virker lettende for ungdommen og gjør det enklere å prestere bedre. 
  • Skolen må sørge for at det er god informasjon om elevens situasjon mellom eleven/hjemmet og lærerne, som ivaretar elevens ønsker på en god måte.
  • Selv om skolen er en arena for læring og pensumkrav, finnes det alltid et pedagogisk handlingsrom. Den norske skolen har en opplæringslov som stadfester at alle elever har rett til opplæring tilpasset evner og forutsetninger. Skolen kan utvise skjønn ved fravær, evaluere med skjønn ved karaktergivning, utvide tidsfrister for innleveringer, eller justere mengden skolearbeid totalt eller i enkelte fag. I utlandet har noen skoler formulert et skriv til elever i krise, som følger deres avgangskarakterkort, der elevens karakterer blir forstått i forhold til faglig innsatsevne og total livssituasjon. Bruk pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste.
  • Hvis elevers prestasjoner faller dramatisk over lengre tid, eller atferden på skolen endres i stor grad, bør eleven oppfordres til å ta imot psykologisk hjelp. Det kan være tegn på at sorgen har låst seg fast.
  • Ved skade som gir varige og store endringer i læringsevnen, har eleven rett til en individuell læreplan. Den individuelle læreplanen skal både gi et faglig tilpasset undervisningsopplegg og skal sikre integrering med de andre elevene gjennom et inkluderende sosialt miljø.
  • Skolen bør fokusere både på elevens faglige og sosiale behov. Et godt sosialt nettverk med medelever og lærere som viser forståelse, er like viktig som å få visse tilpasninger i faglige krav.
  • Av annet personale på skolen, kan spesielt helsesøster og rådgiver være god støtte for ungdom. Der kan ungdom snakke med voksne som har kunnskap om sorg og som eventuelt kan henvise til andre støttetilbud.

Dersom hele livssituasjonen for en elev endrer seg gjennom sykdom, ulykke eller tap av noen nære, kan deres forutsetninger for å lære endres dramatisk. Denne situasjonen bør skolen ta hensyn til gjennom tilrettelegging som skaper en best mulig skolesituasjon og et godt læringsutbytte for eleven. Formålet med å støtte elever i sorg, ligger i muligheten til å kunne forebygge unødige og langsiktige problemer i skolesituasjonen.

Problemer i forhold til skolearbeid rammer enkelte mer enn andre, og det er heller ikke lett å forutse hvordan vanskene vil utvikle seg. Press fra lærere om å yte mer skaper bare ytterligere vansker. For noen ungdom er presset halve problemet. Hvorfor kan ikke eleven bare ta seg sammen? Er eleven lat og bruker sorgen som en unnskyldning for ikke å jobbe skikkelig når problemene varer lenge? Skolen må hjelpe til å finne en balanse mellom de vanskene ungdommen opplever med sorgen og de faglige kravene skolen setter. Ingen liker særbehandling, og elever vil derfor heller ikke utnytte støttetilbud utover det som er strengt tatt nødvendig. De fleste ungdommer i sorg ønsker å klare seg selv.

Hvordan kan ledere av fritidsaktiviteter og andre voksne støtte?

  • God informasjon tilpasset alder om det som har skjedd.
  • Inkluder alle som er berørt. 
  • Gi informasjon om og vis forståelse for ulike sorgreaksjoner. Venner kan reagere svært forskjellig avhengig av tidligere opplevelser og personlighet. Normaliserr dette.
  • Hjelp fra en annen voksen med erfaring fra sorg og sorgstøttearbeid kan være til god hjelp, ikke minst til å få bekreftet at det man gjør og de valgene man tar er riktige. Helsesøster, psykiatrisk sykepleier eller kommunenes kriseteam kan være til hjelp i slike situasjoner.
  • Gi ungdom tid til å stille spørsmål. Lytt til ungdommens historie.
  • Skap trygghet. La ungdommen få være sammen med trygge venner og voksne. Planlegg fra dag til dag, og skap forutsigbarhet for ungdommene.
  • Skap mulighet for minnemarkering når ungdom dør.
  • Hjelp ungdom til å uttrykke sine opplevelser og følelser gjennom samtaler, tegninger eller dagbokskriving.
  • Hjelp ungdom til kontakt med foreldrene til venn/venner som er skadd/død.
  • Forbered ungdommen til ritualer de skal være med på i forhold til dødsfall.
  • Gi barn og ungdom mulighet til å minnes den som er død (f.eks. spille med sørgebånd på kamper, markere på musikken med egen forestilling for den som er død e.l.).
  • Hold kontakt med ungdommene over lengre tid. Samle dem for eksempel igjen tre-fire måneder etter ulykken eller dødsfallet, og følg gjerne opp i ett år.
  • Gi venner som ikke har vært involvert, informasjon og forståelse for sorgreaksjoner så de kan være til støtte.
  • Vis forståelse for sorgprosessen som går i bølger og svinger mellom vanlige dager og tunge dager.
  • Det er lov å være glad selv om man sørger. Det er viktig at ungdomsgruppen får koplet av og ikke får dårlig samvittighet av å ha det hyggelig.
  • Ungdom som strever mer enn vanlig og over lengre tid bør få mer hjelp, for eksempel gjennom en sorggruppe, psykolog, eller pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste.

Litteratur

"Vær der for meg", Unni Ranheim, Tell forlag, 2002.

"Plutselig dødsfall. Hvordan kan du hjelpe?", Atle Dyregrov, 2002, gratis informasjonshefte, Landsforeningen til støtte ved krybbedød.

"Sorg", Bugge, Eriksen og Sandvik, Fagbokforlaget, 2003.

"Funksjonshemmet ungdom og livskvalitet", Lars Grue, AdNotam Gyldendal,1999.

"Rettigheter for barn og unge med funksjonshemminger", Statens råd for funkjsonshemmede (PB 8192 Dep. 0034 Oslo, tlf. 22 24 85 57), 2001.

"Barn og traumer", Atle Dyregrov, Fagbokforlaget 2002.

"Å… være der du er- samtale med kriserammede", Bent Falk, Fagbokforlaget, 1999.

"Se meg", Steinar Ekvik, Verbum, 1998.

"Det er lov å gråte : Når barn opplever motgang og sorg", tekster i utvalg ved Torild Moen (red.), IKO forlag, 2002 (passer for barn og ungdom fra 9-15 år).

"Sorg finns", Gøran Gyllenswärd,

Film

"Leve blant løver", Sigve Endresen (regissør), 1998, dokumentarfilm som handler om det å rammes av en livstruende sykdom.

 

Teksten er hentet fra informasjonsheftet «Ungdom og sorg» som er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød i samarbeid med Foreningen «Vi som har et barn for lite», Kreftforeningen, Landsforeningen for trafikkskadde og LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.

Hele heftet kan lastes ned her: Ungdom og sorg

Utgitt med støtte fra ExtraStiftelsen i 2004, revidert 2. opplag 2006

Foreningen ”Vi som har et barn for lite”
Postboks 186
1319 Bekkestua 

Telefon 974 12 026

www.etbarnforlite.no 
foreningen@etbarnforlite.no

Org.nr. 980624404 - Kontonr. 0531 09 98542 
Facebook - Twitter Copyright © 2015

UA-76098523-1