En varm takk

Jeg låner dere to en stund
et barn jeg har, sa Gud.
Hold av ham, mens han er på jord,
og gråt når han får bud -
om reise hit til meg igjen.
Det kan gå mange år,
men også liten stund,
og til det skjer, la ham få gode kår!
Ham bringer smil og glede med,
og blir hans opphold kort,
så lever minnene som sol,
og puster sorgen bort.

Hans opphold det blir ei "for godt",
på jord kan ingen bli,
men han har litt å lære der -
før turen er forbi.
Jeg så rundt den hele jord -
og søkte etter lærer god.
Og fremst blant kvinner og blant menn,
der fant jeg dere to.
Vil dere gi all kjærlighet
til denne lille venn -
og ikke hate meg -
når jeg skal ta ham hjem igjen?

Jeg syntes da, dem til meg si:
"Skje din vilje, Herre kjær!
Vi gleder oss til barnet ditt -
om sorgen enn blir svær.
Vi gir ham ly og kjærlighet -
den tid du, Herre, vil.
Og takker deg for lykken vår,
så lenge vi er til.
Og kaller englene på ham -
før noen tenkte så,
skal vi stå rak i sorgens stund -
og prøve å forstå."

Ukjent amerikansk forfatter

Hilda Marie Kolltveit til minne

Før var dere to, du og Kristine, tvillinger.
Nå er det bare en igjen.
Noe mangler, et barnesinn har forlatt oss.
Et smil, en latter, barnegråt, alt er borte.
Du brakte solen til våre kinn, kjære.
Mørket har senket seg over det no.
Livet, for oss som ble igjen, blir aldri det samme.
Men en dag, mange år fra nå, skal vi møtes igjen.
I en annen verden.
Vi gleder oss til den dagen , kjære.
Da skal vi ta igjen det tapte.
Imens skal vi bevare minnet om deg
I våre hjerter.
Ta det frem som den skatten det er.
Kjenne varmen som stråler ut ved tanken på deg.
På alt det gode du ga oss.
Når livet går oss imot,
eller når solen atter lyser over våre sinn.
Du vil alltid være med oss, Hilda Marie, kjære. 

 

Far og mor

Ord på ferden fra Mamma og Pappa

Solen skinte da du kom til verden,
og solen skinte da du dro på denne ferden.

Du var den kjærligste, gode og helt spesielle,
hva skjedde, hvorfor, hvem kan fortelle?

På sykehuset du sjarmerte sykepleierne i senk,
de ville nok ha deg med ut for å kose på en benk. 

De slåss om din gunst for å stelle og bade,
vi måtte stoppe dem, og bare si hadet! 

Du sovnet så godt da du kom i bilen,
vi vet også, at under foten, var du veldig kilen. 

Endelig fikk vi deg trygt og godt hjem,
og hele tiden du måtte få klem. 

I armene til mamma du lå veldig lenge,
hun gav deg kjærlighet og alt annet du måtte trenge. 

I sengen du sovnet på armen til pappa,
ble dysset i søvn for å virkelig kunne slapp’a.

Storebror rørte så kjærlig og stolt på vuggen,
og måtte innimellom også gi deg smukken. 

Ved siden av storebror som viste deg Barne-TV,
han mente at dette burde du i allefall få oppleve. 

Ditt hjerte stilnet, og du som var så god,
heldigvis var du hos oss når det slo. 

Hver kveld tenker vi på deg, og ser mot en stjerne,
du vil aldri bli glemt der ute i det fjerne. 

Du har også en storebror like ved din side,
han heter Christian og vil sammen med deg hvile. 

Takk til alle RH’s leger og pleiere som gjorde sitt beste,
snille og gode, det sier det meste. 

Vi skulle gjerne byttet mot all verdens gull og penger,
og alt annet som vi egentlig ikke trenger,
bare vi kunne fått ha deg her hos oss litt lenger.

 

Pappa, mars 2001

Foreningen ”Vi som har et barn for lite”
Postboks 186
1319 Bekkestua 

Telefon 974 12 026

www.etbarnforlite.no 
foreningen@etbarnforlite.no

Org.nr. 980624404 - Kontonr. 0531 09 98542 
Facebook - Twitter Copyright © 2015

UA-76098523-1