• Home
  • Nyheter
  • Sørgende bør få sorgpenger framfor sykepenger

Sørgende bør få sorgpenger framfor sykepenger

Av Henning Herrestad, styreleder i LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord

Les hele kronikken

 

Sørgende bør få sorgpenger framfor sykepenger

Av Henning Herrestad, styreleder i LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord

Barn dør, barns foreldre dør, livsledsagere dør, mennesker dør brått og uventet. Deres nærmeste opplever sterke sorgreaksjoner. Biologisk er dette en stressreaksjon som gjør deg urolig, søvnløs, ukonsentrert, glemsk og i følelsesmessig ubalanse. Alt dette er normale og påregnelige sorgreaksjoner som gjerne blir sterke i ukene etter dødsfallet, og som kan vare i mange måneder. Disse reaksjonene gjør at mange sørgende ikke klarer å utføre arbeidet sitt. I det gamle bondesamfunnet var dette erkjent, og man hadde et nettverk av skyldfolk som var pliktige til å tre støttende til. I dag er vi overlatt til NAV.

NAV er styrt av folketrygdloven, som sier at det kun er når sykdom gjør deg ute av stand til å arbeide at du kan få sykepermisjon og sykelønn. NAVs veileder for sykemeldere sier i rene ord at dersom din manglende fungering er en normal sorgreaksjon, har du ikke krav på sykemelding. Foreningene for mennesker i sorg, Landsforeningen Uventet Barnedød, Foreningen vi som har et barn for lite og LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, synes dette er urimelig. LEVE har foreslått at det innføres en ny stønadsordning med sorgpenger for mennesker som er i så sterk sorg at de ikke klarer å stå i arbeid.

Arbeids- og sosialdepartementet har vært i dialog med Legeforeningen om hvor vidt man kan få tall på hvor stort problemet med at sørgende blir sykmeldte er, og hva alternative ordninger vil koste. Jeg tror ikke det blir dyrere enn i dag, for sørgende får nesten alltid sykemelding selv om det er i strid med NAVs veileder. For legene er det ingen ting som skiller det at dine reaksjoner er en direkte og påregnelig sorgreaksjon og det at du kan bli syk av sorgen. Når kroppen er under stress over tid, svekkes immunforsvaret, og sørgende får ofte ulike sykdommer. Sorgen kan også utløse psykiske lidelser som depresjon. Nå er det faktisk slik at dine direkte sorgreaksjoner gjør at diagnosekriteriene for en hel rekke psykiske lidelser vil være oppfylt. De aller fleste får sin sykemelding, og mange bryr seg ikke om hvilken sykdom eller lidelse legen førte opp.

Hvorfor klage over en etablert ordning både legene og pasientene er fornøyde med? Foreningene for mennesker i sorg gjorde en undersøkelse blant sine medlemmer og fikk meldinger om at flere hadde ubehagelige opplevelser senere på grunn diagnosene legene hadde gitt dem. Noen fikk dyrere eller ingen livsforsikring, og noen fikk ikke fornyet sikkerhetsklarering fordi de hadde hatt en psykisk lidelse. Det er ingen skam å ha hatt en psykisk lidelse, sier legene. Men her er det i så fall forsikringsselskaper og sikkerhetsmyndigheter som har fordommene. Mange leger gir nå den antatt minst stigmatiserende diagnosen P02 Psykisk ubalanse situasjonsbetinget til sørgende. Men flere sørgende reagerer negativt på å få denne diagnosen også. Den er en forenklet versjon for allmennleger av den psykiatriske diagnosen F43 Tilpasningsforstyrrelse. Tilpasningsforstyrrelse handler om at du har manglende utviklede mestringsevner til å takle din livssituasjon på en hensiktsmessig måte. Hvis du hadde normalt utviklede mestringsevner, så skulle du altså ha klart å arbeide selv om du hadde sterke sorgreaksjoner. En slik tankegang vitner om et samfunn som har glemt hvor sterk alvorlig sorg virker på mennesker. Det framsetter et umenneskelig ideal om at normalt utviklede mennesker mestrer enhver livskrise uten å være en dag borte fra arbeidet.

Vi har allerede en ordning med svangerskapspenger som gis til gravide de siste ukene av svangerskapet, for da gjør svangerskapet i seg selv at mange ikke klarer å arbeide. En slik funksjonsnedsettelse er en normal og påregnelig følge av å være høygravid, og ikke noen sykdom. Den samme tanken ligger bak når LEVE foreslår å innføre sorgpenger som en ny stønadsordning for å synliggjøre at det er en normal og påregnelig reaksjon på sterk sorg at man ikke klarer å arbeide, og det bør samfunnet ta høyde for. Vi må ikke nødvendigvis sykdomsforklare enhver funksjonsnedsettelse for gi rett til stønad.

NAV og Helsedirektoratet prøver i sine veiledere å skyve problemet med arbeidstakere i sterk sorg over på arbeidsgiverne og de sørgende selv. De ber arbeidsgiverne legge til rette for at den sørgende kan stå i arbeid selv om arbeidsfunksjonen er svekket, og arbeidstakerne om å ta ut ferie og avspasering eller ta ulønnet permisjon. Dette er i mange tilfelle en urimelig belastning for begge parter, for når et barn dør eller en livsledsager dør, varer slike sorgreaksjoner ofte i flere måneder.

Myndighetenes bekymring rundt hva en sorgpengeordning vil koste, handler selvsagt om hvor lenge man skal kunne få en slik stønad. All forskning viser at jo lenger noen er utenfor arbeidslivet, jo større er sjansen for at de aldri kommer inn igjen. Sorg har ingen rettlinjet form der man kan si med sikkerhet hvor mange uker eller måneder man kan regne med å være arbeidsufør. Slik er det med mange sykdommer også, og NAV har utviklet et helt arsenal av ulike tiltak for å få syke tilbake i jobb. Disse tiltakene vil være aktuelle også for å få sorgmeldte tilbake i jobb. Til forskjell fra mange sykdommer går sorgen mer i bølger. Mange opplever at funksjonsnedsettelsen kommer i perioder. Behovet er derfor ikke nødvendigvis månedsvis med permisjon og stønad, men en fleksibel ordning der man kan få sorgstøtte i perioder med sterke sorgreaksjoner.

Jeg håper Arbeids- og sosialdepartementet vil kunne bekrefte min påstand om at når alt kommer til alt, vil en ny ordning med sorgstøtte ikke bli noe dyrere enn dagens ordning. Den bare retter opp en feil i dagens system som gjør at legene må sette medisinske diagnoser på noe som egentlig er helt normale og påregnelige reaksjoner på at man har mistet en av sine nærmeste. Ved å rette denne feilen vil vi også få riktigere statistikker over hvor mange som har psykiske lidelser som depresjon eller situasjonsbetinget psykisk ubalanse. Kanskje vil vi også unngå tilfeller av feil behandling.

 

                                               Kronikken er også publisert i LEVEnytt, nr 4, desember 2015

Foreningen ”Vi som har et barn for lite”
Postboks 186
1319 Bekkestua 

Telefon 974 12 026

www.etbarnforlite.no 
foreningen@etbarnforlite.no

Org.nr. 980624404 - Kontonr. 0531 09 98542 
Facebook - Twitter Copyright © 2015

UA-76098523-1